Samvittighetsrot

Jeg hørte forleden et ord jeg likte godt. Ikke at det er et veldig positivt ladet ord for oss som prøver å minimere rotet og som samtidig har et litt for stort hamsterhjerte, og et litt for varmt forhold til ting som gir oss minner, men jeg likte betydningen av det. Og jeg likte hva det kan gjøre for meg når jeg sliter med å kvitte meg med ting…

 

Samvittighetsrot…

Du veit de tingene mammaen din ikke har lyst til å kaste, fordi hun egentlig har så mange minner til det kaffeserviset, og du syns også det er for gæli å gi det bort. Hva skulle tante Agda si, hadde hun levd?

Det er samvittighetsrot. Du har sikkert noe av det i skuffer og skap hjemme du også?

Da skal du stille deg disse spørsmålene:

  • Hvorfor klamrer jeg meg til disse tingene?
  • Elsker jeg tingen, bruker jeg det?
  • Hvem er jeg redd for å såre hvis jeg kvitter meg med det?
  • Beholder jeg det fordi jeg vil eller fordi jeg må?
  • Hvor mye plass tar det opp, og hva kunne jeg brukt plassen til istedet? Til noe jeg faktisk bruker og trenger at er tilgjengelig?
  • Hva er det verste som kan skje om jeg kaster det?
  • Vil noen andre ha dette når jeg er borte fra denne planeten?

Jeg veit at jeg skal gå en runde med meg selv og skapene mine straks. Og kjelleren. Og loftet… Har du noe samvittighetsrot? 

0 svar

Legg igjen et svar

Vil du legge inn en kommentar?
Skriv inn her!

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *