Siste måneds rydd og kast

I september og oktober var jeg veldig flink til å kaste og rydde – og det trengte både jeg og kjelleren…

Verdens teiteste, mest vaklevorne og ineffektive hylle, masse tomme kurver, og stabel på stabel med papirer som sikkert kan kastes. Her skal det bli godt å få orden!

Jeg har gått skikkelig løs på underetasjen. Jeg tok meg til og med fri fra jobb en hel dag. (Jeg jobber for meg selv, altså.) Ikke så effektivt for jobben, men jeg følte på uroen og ble ineffektiv fordi jeg følte meg forstyrret av tanken på at kjelleren var blitt offer for sommerens andre prosjekter.

  • Mannen fikk deretter kjørt en stor henger med møbler og restsøppel, pappsøppel og skrot på dynga, og vi leverte et bagasjerom fullt med klær, sko og leker til innsamlingen til flyktingene.
  • I tillegg var jeg flink og donerte både nye småmøbler og møbler jeg hadde tenkt å pusse opp og bruke, men som jeg innser jeg ikke trenger eller har tid til å ta meg av.
  • Jeg har gitt bort bordveven min til en gutt på 37 år med Downs syndrom og hans mamma, som forsøker å gi ham en meningsfull hverdag. Les mer her – og bidra gjerne!
  • Jeg har flyttet ut skrot fra det innerste rommet i kjelleren, slik at det i første omgang kan brukes til å oppbevare ting vi ikke skal kaste, ikke bruke ofte, men ta vare på. Foreksempel de to kassene med minner til ungene, kassen med leker de skal få beholde som minner, kassen med kjoler og topper Vårin vil arve fra meg…
  • Jeg har satt ting som hører hjemme i hyllene på plass. Det har vært litt for lett å hensette det på gulvet…
  • Da yngstemanns klasse etterlyste papir til å klippe og rive i, donerte jeg halvparten av alt jeg har spart på av papir og tapetrester i hobbykroken min. Burde gjøre det samme med stoffbunkene mine. Jeg rekker jo aldri å sy likevel. Hobbyting er en svakhet hos meg, kjenner jeg!
  • Jeg har sortert bøker – kvitt og behold. Bøker er VANSKELIG å kvitte seg med… De er liksom minner fra tid og rom…
  • Jeg har begynt å kaste dynetrekk og putevar og laken som er gamle og slitte, og som ikke passer til de nye dynene våre. Heretter er det kun 220-dynetrekk i hus, slik at alle dynetrekk passer til alle dyner. Null stress!

Det som gjenstår nå er — resten.

 

– Jeg har hundrevis (føles det som) kasser og kurver og bokser som nå er tomme etter oppryddingen oppe i sommer og i kjelleren i høst. Disse må enten benyttes eller kastes.

– Jeg må gå gjennom julepynt, interiørstæsj og kjøkkenutstyr, duker… Halvparten skal vekk! Minst! Ser stort forbedringspotensiale på dette området.

– Jeg må sette alle mannens barndomsminner, studieminner etc på ett sted, der han kan gå gjennom det i ro og fred.

– Der skal jeg også sette alt av gammel elektronikk som vi har spart på… Det syns jeg er vanskelig å vite hva jeg skal gjøre med. Det kan mannen avgjøre, syns jeg.

– Jeg skal gå gjennom en stor eske med tegninger og bursdagskort og avisutklipp gjennom 10 år. Med hard hånd og permer innen rekkevidde.

– Jeg må gå gjennom resten av de kasserte leker med ungene, en gang til, før vi arrangerer et barneloppis. Det har de hatt så lyst til så lenge…

– Jeg må kjøpe flere Ivar-hyller på IKEA, og legge en plan for oppussing og utvidelse av vaskerom/garderobe.

Ønsk meg lykke til!

 

3 svar
  1. Molly
    Molly says:

    Lykke til!

    Elsker bloggen din og ikke minst navnet på den.

    Det skremmer meg litt at jeg faktisk synes det er interessant å lese lister over hva mennesker jeg ikke kjenner skal rydde i kjelleren sin. Men jeg synes det likevel!

    Sånn er det med det.

    Molly

    Svar
  2. Gunn Beate/Svelvikportalen
    Gunn Beate/Svelvikportalen says:

    Hei, Molly! Tusen takk for det! Det var veldig hyggelig å høre :)

    Ja, er det ikke rart hvordan sånt kan være interessant? Kanskje har det med gjenkjennelse å gjøre, eller at det er tilfredsstillende bare å lese om organisering og rydding 😂 haha.

    Svar
  3. Molly
    Molly says:

    Ja, det er et ganske interessant spørsmål egentlig. Tror det er en blanding av begge deler. Også kom jeg til å tenke på denne artikkelen jeg leste for en tid tilbake; http://psykologisk.no/2014/03/hjerneorgasmen/ Det er noe tilfredsstillende her jeg ikke helt kan forklare 😉 Og det tenker jeg er helt greit. Alt kan ikke forklares og det er ikke den verste "guilty pleasure" man kan ha! Molly

    Svar

Legg igjen et svar

Vil du legge inn en kommentar?
Skriv inn her!

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *