Å rydde i fortiden

Jeg har flyttet inn og ut fra barndomshjemmet mange ganger. Inn og ut av hybler og leiligheter da jeg gikk på videregående, folkehøgskole, høgskoler. Og til sist endte jeg opp i enebolig i Svelvik. Barndomshjemmet på Ål ble en mellomstasjon både for meg og for tingene mine. Og fremdeles finner jeg spor av fortiden der.

For selv om jeg har ryddet meg og mitt ut fra barnerommet mitt, har det likevel vært en krok der med pappesker med minner og pyntegjenstander jeg likte før, esker med dagbøker, almanakker og listebøker helt fra jeg var et lite knøtt, og med brevkorrespondanse fra fordums tider.

Å rydde i fortiden / Listelykke

Jeg fant mine første briller, min første (og eneste) personsøker, min første mobiltelefon (Fizz, het den, og jeg skjønte ikke hvorfor det var bokstaver på knappene). Jeg begynte å gå løs på dette i påskeferien. Og bak alle de eskene, fant jeg også ut at jeg har spart på alt av skolebøker, permer og stiler fra jeg gikk i 7.klasse. Sukk!

Det ble mye kasting, for å si det sånn. Det er virkelig ikke noen vits i å spare på kompendier og store permer med forelesninger om intonasjon på engelsk, eller naturfagsforsøk fra Ål ungdomsskule. (Men jeg klarte ikke kaste stilene mine, de skal jeg lese en annen gang.)

Å rydde i fortiden / Listelykke

En annen ting jeg sliter litt med å avgjøre, er om jeg skal kaste dagbøkene mine, brev og kort. Det er gøy å lese gjennom en gang i tiåret, fine, flaue (og noen slitsomme) minner, men det er jo TING som tar plass, og som det bare er jeg som skal lese uansett. Og så er det kanskje fire fra hvert år, alle halvskrevne… Jeg tenker å ta vare på noen utvalgte, slik som jeg tar vare på de punktjournalene mine fra de siste årene, men det betyr jo også at jeg må sette av tid til å lese og sortere gjennom alt også. Hva har dere gjort?

Selv om jeg definitivt er fan av kasting, orden og system, og blogger om rydding, så har jeg min akilleshæl jeg også. Bilder, brev, dagbøker – og slike minner – det er nok det verste for de fleste å kaste. En idé kan være å ta bilder av alt man vil minnes, men det blir jo ikke helt det samme. Og da blir det også mer å jobbe med i bildemappene, hehe.

Men én ting vet jeg – jeg har minner på papir på Ål, jeg har minner på papir i Svelvik. Før jeg kan gå løs på den store prosessen skal jeg gjøre som jeg alltid gjør med andre ting jeg tar grep om: Samle alt på ett sted, slik at jeg får fullstendig oversikt og slipper å ta ryddeprosessen flere ganger. Men det må jeg gjøre når bilen vår ikke er full av ski og tursekker etter over en uke på påskeferie.

Håper dere alle har hatt en god påske! Nå skal jeg ned i vaskekjelleren og vaske alt av vintertøy og forhåpentligvis pakke det vekk i kassene sine. Der kan de få ligge helt til slutten av november for min del!

Lagre

1 svar
  1. Åshild
    Åshild says:

    Vi hadde en flom som ryddet opp i mye sånt for meg, men litt ble reddet. Nå som jeg skriver om gamle slektninger så tenker jeg også om hva jeg vil skrive om meg selv. Så det er kanskje sånt som skal spares på. De aller viktigste sporene, det som forteller litt hvordan vi til slutt ble som voksne.

    Svar

Legg igjen et svar

Vil du legge inn en kommentar?
Skriv inn her!

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *