,

Listelykke for høsten

Jeg jobbet knallhardt for å få Listelykke og Listelykke notatbok ferdig til høsten. De måtte ut nå. Høsten er tiden for nye begynnelser, for skolestart og oppstart etter ferien. Det er nyttårsaftens like fargesprakende søster, en ny sjanse for trangtfødte gode intensjoner og opprydding.

//Affiliatelink: Tanum

Listelykke

Listelykke notatbok er en samling nyttige lister, ukeskalender og handlelister – for hus, hjem, hverdag og sesonger. Den er en super følgesvenn til hovedboken Listelykke.

Når skolen starter og jobben kaller, er det ingenting som er så forfriskende som å kjøpe nytt kontorrekvisita og almanakker, notatbøker og fargestifter. Det er rene kalendere og timeplaner, og store sjanser til å endelig føle seg ajour hver fredag, fordi man skal legge seg i selen og finne nye, smarte systemer for hverdagskabalen og jobbutfordringene. Det er den letteste tiden å få gehør for familiemøte og ny giv-taler.

Og så er høsten tida da nordmenn går litt i hi inn i sine hyggelige hus. Været og sesongen gjør at vi får tid og lyst til å tilbringe tid hjemme og fikse mer enn om sommeren når vi ligger i solen og har ferie. Og når vi går inn i husene, så ser vi kanskje at det er noen ting som må skje for at vi skal orke et halvår innendørs.

Det er viktig for meg å understreke at alle må finne sine grenser for hvor rotete og hvor ryddig man skal ha det i sitt hus – og er dere flere må dere bli enige. Jeg er ikke opptatt av rydding og lister fordi jeg syns alt skal være plettfritt og perfekt til enhver tid. For meg handler det om god kommunikasjon og planlegging, og muligheten til å eliminere stress og mistrivsel. Og da kan det godt finnes hverdagsrot. Men grunnfjellet – akkurat som i forhold og i husbygging – må være stabilt og sterkt. Å ta en skikkelig opprydding fra bånn – sånn at du får puste litt lettere. Sånn at underbevisstheten vet at det ikke ligger en ulv i kjelleren som spiser deg hel hvis du forsøker å finne noe du leter etter. Fysisk bedre plass og fysiske tomme hyller, gir psyken mer armslag.

Høstens råtips fra meg er selvsagt at med listebøker – om det er en tom punktjournal, Listelykke notatbok eller begge deler, kan du enklere legge planer for høstens store opprydding eller for å få hverdagsrutinene på plass. Det gjelder både for opprydding i tid, i hus og på jobb – og i hodet. Kvitt deg med løsbladsystem og post it-lapper som likevel forsvinner.

Hjemme hos oss bruker vi Listelykke notatbok sammen. Listen «Hus og hjem 365» fyller vi ut i fellesskap for å få på plass når og hvor ofte vi skal vaske gulv og polere bilen, når barnerom skal sjaues og hvor ofte sengetøyet skal byttes. Da er det lettere å minne hverandre på oppgavene uten å være den store, stygge masekråka.

Hus og hjem 365

Jeg har med vilje ikke fylt den ut for dere. For vi er så forskjellige. Og det som funker for meg, vil kanskje være helt feil for andre.

Vi fyller også ut «Rom for rom»-listen sammen. For ofte er det jo litt av hvert som må gjøres i de ulike rommene, eller så finnes det ønsker om oppussing eller nyinnkjøp. Ikke alt kan realiseres med en gang, derfor er det kjekt med oppsamlende lister etterhvert som ting kommer opp.

Rom for rom

Endelig en fargeleggingsøkt som føles nyttig!

Husarbeidslisten som barna bruker for å få fatt i noen grunker til sparegrisen er også med i sesongens første familiemøte, den skal jeg vise i et annet innlegg.

Ta forøvrig en titt på facebooksidene Listelykke, Bullet Journal Norge og Bullet Journal Junkies, så finner du kanskje noen gode tips til fine lister og lure løsninger!

 

Velkommen til september – og god høst og ny start til alle! 

,

Listelykke snakker om rydding på Klikk.no

For en stund siden snakket jeg med Klikk.no-journalist Mari Parelius Wammer om opprydning, klær og å kvitte seg med ting – og nå er saken på nett.

Klikk.no

Det er alltid spennende å se hva slags tittel man får når temaet er rydding og orden. Ekspert blir man som regel aldri på noe her i verden, så den tittelen vil jeg helst ikke ha. Men denne! Tenk å bli titulert organiseringsdronning, da! Den skal jeg bruke hjemme, mine undersåtter! 😉

organiseringsdronning

Dronningen står her og venter når dere kommer fra skolen, undersåtter! Det blir rydding av barnerom i kveld! (Jeg understreker for Klikk.nos skyld at jeg har laget bildet selv, i eufori over å få være royal for en dag)

Du kan lese artikkelen her!

AS Familien

Ingen er perfekte, og hvem kjenner seg ikke igjen i sure morgener, full krangel om ullundertøy og annen sunn påkledning, stress med gymbager og glemte avtaler? Men det går an å gjøre ting litt lettere for seg selv og AS Familien. 

«Smil, barna! Far skal ta bilde til dagens Facebookoppdatering fra Lyckliga gatan!» Ill: Fotolia

Fire beskrivende ord finnes det: System. Struktur. Orden. Oversikt.
Ok, det er lett å si, men med litt øving og et godt samarbeid kan det jo bare bli bedre. Og bedre. Helt til dere er så proffe at ting bare skjer av seg selv. Sånn stort sett, altså.

Selvdisiplin er en vanskelig øvelse, syns jeg! Og det er vel fåtallet av oss som klarer alt, men jeg merker i alle fall forskjell når jeg klarer å følge et par av disse punktene:

1. Koble kalenderne deres sammen – og bruk dem!
De aller fleste av oss har iCal eller Outlook. Fargekoder og egne kalendere for mor, far, arbeid, fritid, unger, skole og familie funker som jern når ting skal planlegges.
Det blir sjelden kræsj og overraskelser når alle har oversikten med en god kalender! Da ser du også hvilke dager som er problemdager, når det passer med fritidsaktiviteter og ha-med-venner-hjem-dager.I en slik kalender kan du også dele ut oppgaver til de ulike familiemedlemmene.

2. Hold familiemøte
Bli enige om månedens mål – og belønning for å nå det. Ungene elsker møter og medbestemmelsesrett, og har lettere for å holde seg til planen når de har fått være med på avgjørelsene selv. Vær beredt på å ta din del av kaka på ting du må jobbe med!

Mål som “Vi hjelper hverandre” gir grobunn for en enklere hverdag.

3. Forbered morgendagen
Stressende morgener er det tristeste i verden. Kjøp deg litt morgentid ved å bruke litt tid på kvelden til å dekke frokostbord, smøre nister, pakke sekker og finne frem klær. En god start på dagen, gjør alle i godt (bedre) humør.
4. Inkludér ungene
La barna ta sin del. De kan mer enn du tror. La dem skjære grønnsaker og velge klær som passer årstiden. Smøre niste og finne innhold til gymbagen. Rydde rommet og dekke på bordet. Det gjør foreldrejobben litt lettere, når ungene lærer seg å bidra og klare selv. Gi dem også ansvar for litt morsommere ting, som å velge middag hver sin dag, hente posten og pante flasker som de kan handle jordbær for. Jeg lar ungene velge og krysse ut sine oppgaver i min punktjournal. 
5. Lag en veggkalender eller skriv punktjournal. 
Hvis alle har oversikt, blir det ikke bare du som har oppgaven med å følge opp hva dere skal ha til middag og hvem som skal kjøres til trening. Kjøp en i plexiglass eller lag en selv av kartong og post it lapper. Eller skriv lister i punktjournalen din! 
6. Vær streng på opprydning
Det er ofte mammaer og pappaer som rydder opp alt rotet som har samlet seg opp i løpet av dagen. Gjør det til en regel at alle rydder sitt når de er ferdige med det, og gjør det enkelt ved å ha gode systemer og rutiner for hvor ting skal ligge. Unngå å ha fulle skuffer og skap, det er veldig slitsomt å lete etter plass å legge ting. Hvis alle rydder litt etterhvert, blir det ikke så voldsomt mye etter klokka 20.00 når du helst vil se på Netflix og slappe av.
7. God merking
Merk lekekasser, kurver i gangen og hyller i klesskapet med hva som skal ligge der. Det gjør opprydningen lettere for alle, og systemet lettere å holde. Til og med for dem som ikke har laget det. For barna – merk med symboler dersom de ikke kan lese. 

Merk også poser med arveklær. Både de klærne du mottar av venner og familie, og klær som har blitt for små, har en tendens til å hope seg opp i en uoversiktlig smørje. Gjør det til en regel å sortere klær etter størrelse og merke posene med rett info. Da er det lett å finne frem til dem når det trengs, og du unngår å finne flott tøy som er blitt for smått fordi du ikke husket. Kvitt deg så fort som mulig med ting du skal gi bort.

8. Kjør rutiner
Hvis alle vet at det er middag klokka 17.00 og legging klokka 19.30, søndagsmiddag med farmor annenhver søndag, håndvask etter toalettbesøk, smokk kun i bil og seng – så blir det lettere å håndheve. Her i huset har vi fire underskrifter på Leggetidsavtalen. Det funker foreløpig bra!
9. Handle én gang i uken
Hovedhandel én dag og én supplerende handel senere i uken. Da sparer du penger, og bedre økonomi gir større rom til moro og flere “ja” i hverdagen. Dere sparer tid på endeløse handleturer med sultne barn og gretne voksne.
10. Skriv ukesmeny
Da vet alle hva de skal kokkelere og hva de skal spise, og du slipper raske løsninger fordi du har handlet alt du trenger da du ukeshandlet. Det blir lettere å velge sunt og dere får en hyggelig stund med planlegging.
11. Easy living
Det blir mindre å rydde hvis du har mindre å eie! Kvitt deg med ting, og ikke la dem eie deg. Lag en minneboks eller to til hver av ungene, men a dem selge unna resten på loppis.
12. Ha regler for skjermtid
Blir ungen rasende når du ber henne skru av iPaden? Sitter dere for mye med smarttelefonen etter arbeidstid? Blir du forstyrret av sms, varslinger og mailpling? Lag enkle spilleregler for når og hvor lenge det er ok med skjerm, og snakk om hvordan dere vil barna skal reagere ved beskjed om å skru av.

13. Senk skuldrene

Velg dine kamper. Både når det gjelder rot og ugagn. Tål en støvkanin under sofaen og litt leker på gulvet, en wienermiddag den dagen det er som travlest – og spidermankostyme til alle anledninger ;).
Lykke til – og nyt hverdagen!


Saken har i en versjon stått på  trykk hos EFI.no
, ,

Har du kartlagt døgnet?

Jeg tror ikke det går én dag der jeg føler at jeg har for mange timer i døgnet. Eller akkurat passe. Og det er heller ikke alle dager jeg føler at jeg klarer å utnytte de timene jeg har fått tildelt. Noen ganger føles det til og med som at jeg har kasta bort mange timer på ingenting.

 

Tidsskjema
24 timer

Jeg tror ikke mange av oss bruker alle tildelte timer fornuftig. Jeg sover ikke nok, og jeg jobber for mye til ugunstige tider på døgnet, foreksempel. Men jeg liker å ha teorien på plass. Derfor laget jeg et tidsøkonomiskjema.

Jeg følger ikke dette tidsskjemaet, altså. Det har kanskje aldri skjedd. Det er MYE mer grønt og MYE mindre blått på det i virkeligheten… Grunnen til at jeg lagde skjemaet, var for å anslå hvor mange timer jeg faktisk har til rådighet til tid med barna, hobbyer, søvn, jobb og husarbeid – plikter og fritid.

Det var en grei a-ha-opplevelse å mentalt legge opp et døgn slik det optimalt ville sett ut.

Det gjør at jeg tenker mer over tiden min. Jeg får ikke gjort så mye med skjevheten som er akkurat nå, for det er litt travelt på jobb. Men jeg har alle intensjoner, når det roer seg litt, om å få ting mer på plass tidsøkonomisk. Jeg tror det har mye å si for trivsel og helse å bruke tiden sin godt.

tidsskjema
Fra 06.00-12.00

 

Tidsskjema
Fra 12.00-18.00

 

Listelykke
Fra 18.00-24.00

 

Natt
Fra 24.00 til 06.00

Har du tidsøkonomisk sans, eller kunne du også trengt å sette en fot i bakken? 

Magnettavle til barnas plikter

Hvordan gir du beskjed til ungene hva som skal gjøres? Jeg har ikke rørt denne magnetmaling/tavlemaling-kreasjonen min på flere år, egentlig. Men nå tror jeg kanskje den kan brukes igjen. 

Tavle
Gjør det, gjør det… Har gjennomført det!

Tavlen kan brukes på veldig mange måter, men hvis jeg gjør det slik som over, kan jeg for hver dag eller for hver uke sette opp hvilke oppgaver som er up for grabs. Og den som utfører jobben, får sette magneten under navnet sitt. Kjekt for å holde oversikten over inntjente ukepenger/klapp på skulderen.

Så får vi se om tavla funker denne gangen. Det er rett og slett ikke alle systemer som passer alle, alltid! Hehe!
PS: Har et annet barnearbeidsystem i Punktjournalen som jeg tror er mye enklere å følge… Men hey, kanskje tavla er morsom innimellom lell.

Orden på tur: Navnede bager

Disse bagene er det smarteste jeg pakker i når vi skal på tur. Uansett om vi drar hver for oss eller alle fire sammen. 

Bag
Put your name on it.



For det er så kjekt med navnede bager!

Det er kjekt å ha oversikten over hvilke bager som er hvems mens man pakker.

Når ungene er på idrettsarrangement. Det skal mye til at man tar med seg feil bag hjem, og lett å finne bagen i mylderet av pakkenelliker.

Når hele gjengen drar på tur på hytta eller til barndomshjem. Det er fint å kjapt se hvilket rom de ulike bagene skal bæres til. (Selv om vi har en lei tendens til å la de bli stående i gangen hos mamma og pappa… Unnskyld rotet!)

Når barna skal overnatte hos barnevakt. Raskt og effektivt for besteforeldre å se hvilken bag som hører til hvilken unge. Mindre kaos, særlig hvis det er flere barnebarn der samtidig. Alle mine tantebarn har slike.

Bager
Beklager uskarpt bilde. Det var skumring da vi kom frem 😉

Jeg valgte å merke min bag kun med etternavn, slik at den kan brukes av de andre hvis de trenger to bager. (Haha, ja, for hvis det hadde stått Gunn Beate på den, så kunne de jo ikke brukt den, mener jeg… #ordensdust.)

Når vi drar hjem igjen fra turen, stemmer sjelden innholdet i bagene med navnene, forresten. Da er en av bagene skittentøy, og bæres i vaskekjelleren. En er rent barnetøy som bæres opp til barnerommene, en annen er rent voksentøy til vårt soverom og den fjerde toalettsaker og ting som skal diverse steder i huset. Da blir det litt lettere og raskere å pakke ut med en gang.

I teorien, altså. For fy søren så kjedelig dét er! 



(Bagene har jeg kjøpt hos Mimmis Frotté, som har sin hjemmeside inne på min nettside Svelvikportalen.no. Lenken er ikke sponset, dette er min anbefaling på eget initiativ.)

Slik holder du nyttårsforsettene

Opp som en løve, ned som en skinnfell? Hvorfor er det så vanskelig å holde nyttårsforsettene, år etter år? 



Jeg tror vel sjelden jeg har fått til 52 uker med stødig blikk på målet. Det tok meg blant annet to år å begynne å elske å jogge, som var nyttårsforsettet mitt i 2012. (Men det har dessverre gått over nå).

Det er slik for de fleste av oss. Det er en kamp å slutte å røyke, begynne å rydde, fortsette å trene eller å holde lovnaden om å leve mer i nuet… Det er vanskelig for mange av oss å endre atferd og vaner!

Selv om du vet at du får så mye igjen av å klare å holde nyttårsforsettet.

Men den som gir seg er en fjott! Vi går vel på med rak rygg i år igjen, eller? Her er kjørereglene:

Tips 1: Ikke ha for mange forsetter! 
Forskning har vist at de som har flere enn tre nyttårsforsetter har større sannsynlighet enn andre for å droppe de nye vanene.

Tips 2: Lag forsetter som passer sammen.
Sett sammen nyttårsforsetter som utfyller hverandre. Skal du slutte å trøstespise, bør du også prøve å begynne å trene. Det ene forsterker det andre, og det blir lettere å holde det man har lovet seg selv.

Tips 3: Ikke gi opp.
Bestem deg for hvordan du skal reagere på tilbakefall. Gir du opp 100 % eller gir du på med full stryke når du snubler? Fortsett å prøve!

Tips 4: Formuler deg riktig.
Det er ikke galt å verken å bruke ordene “slutte med” eller “begynne å” i sine forsetter, men det er lettere å ikke føle seg mislykket hvis du bruker ordene “mer” eller “mindre” i forsettene dine.

Tips 5: Stak ut veien.
Se klart for deg motivasjonen for forsettet, og tegn opp et tydelig kart over veien du har tenkt å gå for å nå målet ditt. Legg en plan, og alliér deg med venner og familie.

Tips 6: Skriv dagbok og lister.
Forskning viser at personer som holder øye med livsstilsendringene sine har større sannsynlighet for å holde seg til nyttårsforsettene sine enn dem som ikke gjør det. Skriv om vanskelige situasjoner, gledelige overraskelser og delseire.

(Punktene ble skrevet for EFI i 2014)

Å frede fungerende systemer

Mannen leste bloggen i går. Først lo vi litt (av meg), deretter kom han på løsningen på ett av problemene.

FREDNING!

Mann: Du husker den skuffen i hjørneskapet som vi hadde fjernkontroller i? Det fungerte jo så bra…

Meg: Ja, men du har jo fylt den med så mye annet, og da ble kurven under TV lettere å bruke i stedet. Så nå rydder jeg dem dit. Og du rydder dem til skuffen i bordet…

Mann: Hæ, det er jo ikke jeg som har fylt skuffen i hjørneskapet!

Meg: Jooo, alt unntatt tusjene har du rota dit.

Mann: Altså, det er ikke det som er poenget. Fra nå, hvis jeg synes et system fungerer skikkelig bra, så roper jeg FREDET SYSTEM! Og da har ikke du lov til å endre på det.

Så nå har vi minst ett fredet system. I fjernkontrollskuffen. 

Rotete ryddevaner – stakkars mann.

Noen ganger syns jeg litt (men bare litt) synd på han jeg er gift med. Selv om jeg skriver blogg om å ha ting i orden, så glipper det her også. 

 

Hvor.Har.Gunn.Beate.Omplassert.Plasteret.Denne.Gangen!?

 

For jeg har jo mine teknikker (ok, uvaner) når jeg rydder. Og jeg ser jo at et par av dem er litt irriterende:

1.
Jeg endrer systemer og bytter plass på ting uten å si fra. Eller uten å spørre om det er ok. Jeg er litt usikker på hvor mange ganger han har spurt «hvor er det vi har plastrene nå, du?»

2. 
Jeg hverdagsrydder som regel ett og ett rom av gangen. Det vil si, at når jeg rydder stuen, har jeg en uvane – jeg bare legger tingene som skal til kjøkkenet, badet og gangen på benken eller bordet, og ikke direkte på plass i skuffer og skap. Resultatet er at stuen til slutt er kjemperyddig, men alle de andre rommene er  mer rotete enn da jeg begynte å rydde.

Men så er i alle fall ett rom ryddig, da.

3. 
Jeg hater å bære ting opp trappene til barnerom og ned til kjelleren. Da blir det gjerne fulle trappetrinn opp til loftet, eller litt for full skittentøysdunk på på badet. (Eller i gangen som et hint til han jeg tenkte kunne gjøre det i stedet. Og det minner meg på nr 4.)

4.
Jeg setter ting jeg vil ha båret ned foran kjellerdøren – den han må åpne for å få båret det ned. Jeg ser at den kan være litt irriterende.

Det verste er jo at det hadde tatt meg mindre enn ett og et halvt minutt å si fra om nye systemer, å bære ting opp eller ned trappa, eller lagt tingene rett på plass. Skjerpings. 

Men han er i alle fall glad for at jeg rydder, da. Det skal jeg ha. 


Har du noen stilige rydde-uvaner?