Innlegg

Planlegg en smart julehandel

De fleste av oss planlegger jula godt. Men skal du spare både tid, penger og energi er det detaljert planlegging som skal til.

julelister-for-web

julelister

Detaljert planlegging er liksom mora til planlegging. (Og det er ikke til å stikke under stol – det er ofte matronene som er best på å fikse store happenings). Å planlegge i detalj er selvsagt smart når det gjelder julegavene også, men akkurat dette skal handle om husholdningsvarene. For måltidene er jo (for oss voksne) en større del av jula enn pakkene. Så, her er mine tips til ting du med fordel bør kartlegge før du lager lister:

1. Budsjett
La målet være at regningene kan betales i januar også, og at du skal feire en hyggelig jul uten å måtte ta opp forbrukslån.

2. Datoer
Hvilke dager har dere fri, hvilke dager spiser dere hjemme, hvilke dager er dere bedt bort, og hvor mange dager skal dere ha gjester?

3. Dager og aktiviteter
Legg en plan for hver dag. Kartlegg sosiale og større måltider. Hvis du bestemmer både meny og aktiviteter for de fleste dager, blir det lettere å handle inn. Det blir også muligheter for å planlegge bruk av rester og ingredienser.

Lag en liste over hyggelige aktiviteter i adventstida. Skal du lage juleverksted med spiselige kreasjoner, ha bakekveld eller middagsgjester, er det ok å vite før du går i gang med storhandelen.

4. Inventar
Sjekk fryseren. I Listelykke notatbok finnes en egen liste som heter «Hva finnes i fryseren». Skriv opp julepølser, medisterkaker og tyttebærsyltetøy – ting du ikke trenger å handle inn.

Sjekk tørrvareskapet, og logg gjerne innholdet her også. Og for høyere makters skyld – sjekk også om du har batterier, servietter, tørkerull, oppvasktabletter, dopapir, servietter, kronelys og fakler. Og syrenøytraliserende. Kanskje Plumbo også. Ribbefett. Sier ikke mer.

Tenk gjennom dette før du skriver handleliste:

– Finnes det gode tilbud noe sted?
– Husk at vi har en tendens til å kjøpe inn altfor mye – og kaste alt for mye mat.
– Butikkene er bare stengt noen få dager i jula. Istedet for å kjøpe for mye mat som går ut på dato, er det bedre å kunne supplere når du kan. Kjøp varer med lang holdbarhet.
Sørg for å ha et par dager der du ikke har planlagt middag. Du får alltid rester. Legg også inn et par dager med anti-julemat. Det smaker alltid deilig med en pastarett eller en laksemiddag midt i alt ribbefettet.

Del gjerne handlelista inn i ulike deler før du skal handle;

– Spiselige gaver, kalendergaver og julestrømpeinnhold.
– Julesnacks. Nøtter, klementiner, nøttemix og gløgg, nonstop og karameller…
– Julebakst; med ingredienser og mengder.
– Julemiddager
– Julelunsjer og frokoster med fancy pålegg og tilbehør.
– Liste over flytende som hører med; Øl, brus, mineralvann, juice.

Noen liker også å skrive handlelistene sine etter hvilken rute de skal ta gjennom butikken. Jeg rusler like gjerne gjennom butikken med anaologe lister i Listelykke notatbok, som felles handlelister med mannen på appene ShopShop eller OurGroceries, eller Wunderlist. Jeg sparer på listene til neste år, i Listelykke notatbok. Det gjør at jeg ikke trenger å finne opp kruttet neste år.

Oppfordrer dere forøvrig til å sjekke Maris juleblogg – her listen over all verdens julelister.

// Ønsker alle en god planleggingsøkt!

,

Listelykke for høsten

Jeg jobbet knallhardt for å få Listelykke og Listelykke notatbok ferdig til høsten. De måtte ut nå. Høsten er tiden for nye begynnelser, for skolestart og oppstart etter ferien. Det er nyttårsaftens like fargesprakende søster, en ny sjanse for trangtfødte gode intensjoner og opprydding.

//Affiliatelink: Tanum

Listelykke

Listelykke notatbok er en samling nyttige lister, ukeskalender og handlelister – for hus, hjem, hverdag og sesonger. Den er en super følgesvenn til hovedboken Listelykke.

Når skolen starter og jobben kaller, er det ingenting som er så forfriskende som å kjøpe nytt kontorrekvisita og almanakker, notatbøker og fargestifter. Det er rene kalendere og timeplaner, og store sjanser til å endelig føle seg ajour hver fredag, fordi man skal legge seg i selen og finne nye, smarte systemer for hverdagskabalen og jobbutfordringene. Det er den letteste tiden å få gehør for familiemøte og ny giv-taler.

Og så er høsten tida da nordmenn går litt i hi inn i sine hyggelige hus. Været og sesongen gjør at vi får tid og lyst til å tilbringe tid hjemme og fikse mer enn om sommeren når vi ligger i solen og har ferie. Og når vi går inn i husene, så ser vi kanskje at det er noen ting som må skje for at vi skal orke et halvår innendørs.

Det er viktig for meg å understreke at alle må finne sine grenser for hvor rotete og hvor ryddig man skal ha det i sitt hus – og er dere flere må dere bli enige. Jeg er ikke opptatt av rydding og lister fordi jeg syns alt skal være plettfritt og perfekt til enhver tid. For meg handler det om god kommunikasjon og planlegging, og muligheten til å eliminere stress og mistrivsel. Og da kan det godt finnes hverdagsrot. Men grunnfjellet – akkurat som i forhold og i husbygging – må være stabilt og sterkt. Å ta en skikkelig opprydding fra bånn – sånn at du får puste litt lettere. Sånn at underbevisstheten vet at det ikke ligger en ulv i kjelleren som spiser deg hel hvis du forsøker å finne noe du leter etter. Fysisk bedre plass og fysiske tomme hyller, gir psyken mer armslag.

Høstens råtips fra meg er selvsagt at med listebøker – om det er en tom punktjournal, Listelykke notatbok eller begge deler, kan du enklere legge planer for høstens store opprydding eller for å få hverdagsrutinene på plass. Det gjelder både for opprydding i tid, i hus og på jobb – og i hodet. Kvitt deg med løsbladsystem og post it-lapper som likevel forsvinner.

Hjemme hos oss bruker vi Listelykke notatbok sammen. Listen «Hus og hjem 365» fyller vi ut i fellesskap for å få på plass når og hvor ofte vi skal vaske gulv og polere bilen, når barnerom skal sjaues og hvor ofte sengetøyet skal byttes. Da er det lettere å minne hverandre på oppgavene uten å være den store, stygge masekråka.

Hus og hjem 365

Jeg har med vilje ikke fylt den ut for dere. For vi er så forskjellige. Og det som funker for meg, vil kanskje være helt feil for andre.

Vi fyller også ut «Rom for rom»-listen sammen. For ofte er det jo litt av hvert som må gjøres i de ulike rommene, eller så finnes det ønsker om oppussing eller nyinnkjøp. Ikke alt kan realiseres med en gang, derfor er det kjekt med oppsamlende lister etterhvert som ting kommer opp.

Rom for rom

Endelig en fargeleggingsøkt som føles nyttig!

Husarbeidslisten som barna bruker for å få fatt i noen grunker til sparegrisen er også med i sesongens første familiemøte, den skal jeg vise i et annet innlegg.

Ta forøvrig en titt på facebooksidene Listelykke, Bullet Journal Norge og Bullet Journal Junkies, så finner du kanskje noen gode tips til fine lister og lure løsninger!

 

Velkommen til september – og god høst og ny start til alle! 

Å rydde i fortiden

Jeg har flyttet inn og ut fra barndomshjemmet mange ganger. Inn og ut av hybler og leiligheter da jeg gikk på videregående, folkehøgskole, høgskoler. Og til sist endte jeg opp i enebolig i Svelvik. Barndomshjemmet på Ål ble en mellomstasjon både for meg og for tingene mine. Og fremdeles finner jeg spor av fortiden der.

Les mer

Slik strukturerer du husarbeidet

Hvem (andre enn kanskje Marie Kondo) har overskudd og tid til å holde alt ryddig hele tiden? Jeg skal være den første til å innrømme at det har ikke jeg – men jeg kan bli ineffektiv og smågretten hvis det flyter rundt meg. Plettfritt behøver det ikke være, men med litt struktur blir det bittelitt lettere å trives bedre litt oftere…

Les mer

AS Familien

Ingen er perfekte, og hvem kjenner seg ikke igjen i sure morgener, full krangel om ullundertøy og annen sunn påkledning, stress med gymbager og glemte avtaler? Men det går an å gjøre ting litt lettere for seg selv og AS Familien. 

«Smil, barna! Far skal ta bilde til dagens Facebookoppdatering fra Lyckliga gatan!» Ill: Fotolia

Fire beskrivende ord finnes det: System. Struktur. Orden. Oversikt.
Ok, det er lett å si, men med litt øving og et godt samarbeid kan det jo bare bli bedre. Og bedre. Helt til dere er så proffe at ting bare skjer av seg selv. Sånn stort sett, altså.

Selvdisiplin er en vanskelig øvelse, syns jeg! Og det er vel fåtallet av oss som klarer alt, men jeg merker i alle fall forskjell når jeg klarer å følge et par av disse punktene:

1. Koble kalenderne deres sammen – og bruk dem!
De aller fleste av oss har iCal eller Outlook. Fargekoder og egne kalendere for mor, far, arbeid, fritid, unger, skole og familie funker som jern når ting skal planlegges.
Det blir sjelden kræsj og overraskelser når alle har oversikten med en god kalender! Da ser du også hvilke dager som er problemdager, når det passer med fritidsaktiviteter og ha-med-venner-hjem-dager.I en slik kalender kan du også dele ut oppgaver til de ulike familiemedlemmene.

2. Hold familiemøte
Bli enige om månedens mål – og belønning for å nå det. Ungene elsker møter og medbestemmelsesrett, og har lettere for å holde seg til planen når de har fått være med på avgjørelsene selv. Vær beredt på å ta din del av kaka på ting du må jobbe med!

Mål som “Vi hjelper hverandre” gir grobunn for en enklere hverdag.

3. Forbered morgendagen
Stressende morgener er det tristeste i verden. Kjøp deg litt morgentid ved å bruke litt tid på kvelden til å dekke frokostbord, smøre nister, pakke sekker og finne frem klær. En god start på dagen, gjør alle i godt (bedre) humør.
4. Inkludér ungene
La barna ta sin del. De kan mer enn du tror. La dem skjære grønnsaker og velge klær som passer årstiden. Smøre niste og finne innhold til gymbagen. Rydde rommet og dekke på bordet. Det gjør foreldrejobben litt lettere, når ungene lærer seg å bidra og klare selv. Gi dem også ansvar for litt morsommere ting, som å velge middag hver sin dag, hente posten og pante flasker som de kan handle jordbær for. Jeg lar ungene velge og krysse ut sine oppgaver i min punktjournal. 
5. Lag en veggkalender eller skriv punktjournal. 
Hvis alle har oversikt, blir det ikke bare du som har oppgaven med å følge opp hva dere skal ha til middag og hvem som skal kjøres til trening. Kjøp en i plexiglass eller lag en selv av kartong og post it lapper. Eller skriv lister i punktjournalen din! 
6. Vær streng på opprydning
Det er ofte mammaer og pappaer som rydder opp alt rotet som har samlet seg opp i løpet av dagen. Gjør det til en regel at alle rydder sitt når de er ferdige med det, og gjør det enkelt ved å ha gode systemer og rutiner for hvor ting skal ligge. Unngå å ha fulle skuffer og skap, det er veldig slitsomt å lete etter plass å legge ting. Hvis alle rydder litt etterhvert, blir det ikke så voldsomt mye etter klokka 20.00 når du helst vil se på Netflix og slappe av.
7. God merking
Merk lekekasser, kurver i gangen og hyller i klesskapet med hva som skal ligge der. Det gjør opprydningen lettere for alle, og systemet lettere å holde. Til og med for dem som ikke har laget det. For barna – merk med symboler dersom de ikke kan lese. 

Merk også poser med arveklær. Både de klærne du mottar av venner og familie, og klær som har blitt for små, har en tendens til å hope seg opp i en uoversiktlig smørje. Gjør det til en regel å sortere klær etter størrelse og merke posene med rett info. Da er det lett å finne frem til dem når det trengs, og du unngår å finne flott tøy som er blitt for smått fordi du ikke husket. Kvitt deg så fort som mulig med ting du skal gi bort.

8. Kjør rutiner
Hvis alle vet at det er middag klokka 17.00 og legging klokka 19.30, søndagsmiddag med farmor annenhver søndag, håndvask etter toalettbesøk, smokk kun i bil og seng – så blir det lettere å håndheve. Her i huset har vi fire underskrifter på Leggetidsavtalen. Det funker foreløpig bra!
9. Handle én gang i uken
Hovedhandel én dag og én supplerende handel senere i uken. Da sparer du penger, og bedre økonomi gir større rom til moro og flere “ja” i hverdagen. Dere sparer tid på endeløse handleturer med sultne barn og gretne voksne.
10. Skriv ukesmeny
Da vet alle hva de skal kokkelere og hva de skal spise, og du slipper raske løsninger fordi du har handlet alt du trenger da du ukeshandlet. Det blir lettere å velge sunt og dere får en hyggelig stund med planlegging.
11. Easy living
Det blir mindre å rydde hvis du har mindre å eie! Kvitt deg med ting, og ikke la dem eie deg. Lag en minneboks eller to til hver av ungene, men a dem selge unna resten på loppis.
12. Ha regler for skjermtid
Blir ungen rasende når du ber henne skru av iPaden? Sitter dere for mye med smarttelefonen etter arbeidstid? Blir du forstyrret av sms, varslinger og mailpling? Lag enkle spilleregler for når og hvor lenge det er ok med skjerm, og snakk om hvordan dere vil barna skal reagere ved beskjed om å skru av.

13. Senk skuldrene

Velg dine kamper. Både når det gjelder rot og ugagn. Tål en støvkanin under sofaen og litt leker på gulvet, en wienermiddag den dagen det er som travlest – og spidermankostyme til alle anledninger ;).
Lykke til – og nyt hverdagen!


Saken har i en versjon stått på  trykk hos EFI.no
,

Sett småfolket i sving

Det er ganske vanlig at foreldre jobber 100 prosent begge to, og like vanlig at resten av hverdagen etter jobb fylles opp av verv i lokalmiljøet, skyssing til barnas fritidsaktiviteter og lekeavtaler, det blir brukt tid på middagslaging, litt familiehygge, kveldsmat og legging, egen trening hvis man er flink, og ett og annet sosialt treff hvis man er heldig. 

Da er det lett at det blir litt rotete hjemme.  

Barnearbeid
Løsningen her i huset er «alle mann på dekk». Nesten uansett alder er det ting barna kan hjelpe til med. De må bare bli gjort oppmerksom på behov og veiledet på metode, så avlaster de masse samtidig som de lærer ett og annet om dugnadsånd, empati og å klare seg selv.Her i huset har vi ikke operert med ukelønn, fordi de stort sett gjør oppgaver vi forventer at de gjør uten belønning. I tillegg har det skjedd at jeg har lovet lønn, og så har både jeg og ungene glemt det. Men fremover har jeg lyst til å gjøre et forsøk, fordi jeg kom på et system i punktjournalen min som kombinerer betalte og ubetalte oppgaver på en ok måte. I tillegg blir det bitte-bitte-litt gøyere for ungene. Kanskje vi slipper sånne utbrudd som seksåringen kommer med innimellom: «Åh, hvorfor må JEG gjøre ALT?!». (Haha, TIDENES overdrivelse).

Slik gjør vi det:
1. Ungene kikker i boka og ser om det er oppgaver som bør gjøres, og velger det de har lyst til å gjøre/får beskjed om hvilke de skal gjøre.

2. Vi viser på klokka at nå skal alle ta i et tak i 15 minutter/30 minutter. Det er gøy å se hvor mye man får gjort på kort tid, når man er flere – og når man konkurrerer med klokka.

3. Ungene fargelegger en rute med sin farge når oppgaven er utført. Det er gøy! Og så kan man titte rundt seg og se effekten av de 15 minuttene.

4. På lørdag går vi gjennom oppgavene som er utført, og setter et kryss over denne ukens utførte oppgaver. Da trenger vi nemlig ikke lure på hvilke de fikk betalt for eller ikke neste lørdag. Noen får de betalt for, andre et klapp på skuldra for. Hvilke som er verdt penger og hvilke de skal gjøre uavhengig av lønn, blir vi enige om på forhånd.

Og så kanskje han på seks blir utrolig rik, siden han gjør ALT.